Den 01.01.2021 trådte ny arvelov i kraft.
Samfunnet endrer seg raskt og av og til er det derfor behov for å oppdatere og endre lovene. Før den nye arveloven trådte i kraft hadde ikke loven endret seg på nesten 50 år (!)
Et av de viktigste punktene som er endret i ny lov er pliktdelsarven. Tidligere har det vært adgang til å bestemme en minstearv på kr 1.000.000,- pr livsarving. Denne bestemmelsen er fjernet og man har gått over til en minstearv som beregnes etter folketrygdens grunnbeløp. Minstearven er i ny lov satt til 15 G. Grunnbeløpet justeres hvert år og er per 1. mai 2023 kr 118.620,-. 15 G utgjør per 1. mai 2023 kr 1.779.300,-.
Vi mener endringen er fornuftig da den gjør minstearven motstandsdyktig mot inflasjon og generell prisvekst i samfunnet. Da folketrygdens grunnbeløp endrer seg årlig vil man kunne regulere minstearven i takt med utviklingen i samfunnet.
Det innføres noen endringer i reglene om uskiftet bo.
Uskifteordningen videreføres i det vesentlige, men adgangen til å frata gjenlevende ektefelle retten til uskifte utvides.
Den viktigste endringen gjelder retten til å gi bort gaver eller gjennomføre gavesalg under uskifte. Særregelen som satte forbud mot å gi bort fast eiendom eller å selge fast eiendom under markedspris videreføres ikke.
Man kan fortsatt ikke gi gaver som står i misforhold til totalformuen i uskifteboet uten at arvingene har samtykket til dette. Eventuell omstøtelse av ulovlig gaver skal skje ved tilbakeføring av gavens verdi og ikke som naturaloppgjør, det vil si tilbakeføring av selve gjenstanden.
Gjenlevendes rett til å råde over uskifteboet er også omtrent som i den gamle loven. Noen av begrensningene som fulgte av den gamle loven er imidlertid fjernet i ny arvelov. Blant annet fjernes begrensningen i adgangen til å råde testamentarisk over eiendeler som er ført inn i boet av førsteavdøde.
Momentum Advokat har spesialiserte advokater som kan bistå deg i innen arveplanlegging etter ny lov.
Dersom man gir arvingene sine gaver som man ønsker skal avkortes i det fremtidige arveoppgjøret, så er det viktig å huske på å informere arvingen om dette.
I ny arvelov forutsetter at avkortning bare kan skje hvis dette var satt som betingelse for gaven. En slik ordning gir mindre fleksibilitet for giveren i ettertid, men gir mer forutsigbarhet for gavemottakeren. Avtalen mellom giver og mottaker blir dermed mye viktigere.
Satt på spissen så vil en gave til et av barna uten at avkortning forutsettes, innebære at barna forfordeles dersom man ikke gir like mye til alle barna samtidig. Giver/arvelater risikerer at barna ikke får like mye til slutt.
I tidligere arvelov skilte man mellom avkall og avslag på arv. Dette skiller er nå fjernet i den nye arveloven.
Dette innebærer en forenkling av regelverket hvor alt omtales som avkall på arv. Avslag på arv er dermed ikke lenger et juridisk begrep. Arv som det er gitt avkall på, skal etter den nye loven fordeles som om arvingen var død før arvelateren. Dette gjelder uansett om det er avkall på ventet, fremtidig eller falt arv.
Regelen er lett å forstå og innebærer en viktig endring. Avkall på fremtidig arv må gis overfor arvelateren, mens avkall på falt arv må gis overfor dødsboet. Dette er en rettsteknisk enkel regel som det er lett å forstå og en viktig endring i den nye arveloven.
Den nye loven inneholder et mer oversiktlig oppsett og et mer forståelig språk og gir preg av en mer morderne og lettleselig lov.
Avkortning
De viktigste endringer er at pliktdelsarv oppjusteres fra 1 million til 15 G og at begrensningene om å gi bort eller selge som gave fast eiendom fjernes.
Det er imidlertid viktig å bemerke at status quo opprettholdes i store trekk i ny arvelov og det er ingen store feller.
Ta kontakt med oss via kontaktskjemaet på forsiden for mer informasjon.